Hva er grunnbeløpet?
Grunnbeløpet er et begrep som brukes i norsk trygde- og pensjonssystem og refererer til et fastsatt beløp som brukes som beregningsgrunnlag for ulike ytelser og avgifter i Norge. Nye grunnbeløpet (G) for 2023 øker med 7 143 kr til 118 620 kroner.
Grunnbeløpet er et begrep som ofte dukker opp i nyhetene og politiske diskusjoner i Norge, men mange er usikre på hva det faktisk betyr. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på grunnbeløpet i Norge, hva det er, hvordan det fungerer, og hva det betyr for deg som borger.
Hva er 118 620 kroner? Hvor ofte hører du ikke «Du må ha tjent 1,5 G for å få dagpenger» eller «Du arver minimum 4 G». G står for grunnbeløp. Det er et fastsatt beløp som gjenbrukes i mange situasjoner for å gi en rettvis sum penger i forhold til pengenes verdi. Eksempelvis ved beregninger av verdier av arv, uføre, pensjon, trygdeoppgjøret og lignende.
Ett G, ett grunnbeløp, endres hvert år basert på inflasjonen, pengenes verdi. Dette for å forsikre seg om at beløpet følger utviklingen i samfunnet. Eksempelvis BSU følger ikke G, hvilket gjør at sparingen ikke er tilstrekkelig for dagens boligmarked.
Innholdsfortegnelse
Hva er grunnbeløp?
Grunnbeløpet er en fastsatt sum som brukes som referanse for ulike offentlige ordninger i Norge. Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget hvert år og er en viktig faktor i mange trygde- og pensjonsordninger.
I følge siste oppdatering er grunnbeløpet for 2023 118 620 kr fra 1. mai 2023. Mange offentlige ytelser, som uføretrygd, alderspensjon og sykepenger, beregnes på bakgrunn av grunnbeløpet. Det er viktig å holde seg oppdatert på endringer for å sikre at man mottar riktig beløp i ytelser.
Grunnbeløpet blir justert hvert år for å følge prisveksten i samfunnet. Dette er for å sikre at beløpet fortsatt representerer en relevant sum i dagens økonomi.
Grunnbeløpet spiller en viktig rolle i ulike trygde- og pensjonsordninger. For eksempel brukes grunnbeløpet til å beregne hvor mye du kan få i arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger. Det brukes også til å beregne hvor mye du kan få i alders- og uførepensjon fra folketrygden.
Det er viktig å merke seg at grunnbeløpet kan variere i ulike ordninger. Dette betyr at grunnbeløpet som brukes til å beregne en pensjon kan være forskjellig fra grunnbeløpet som brukes til å beregne arbeidsavklaringspenger. Det er derfor viktig å sjekke hvilket grunnbeløp som gjelder for den spesifikke ordningen du er interessert i.
Samlet sett er grunnbeløpet en viktig faktor i mange offentlige ordninger i Norge. Det brukes til å beregne både ytelser og skatt, og er derfor relevant for alle som bor og arbeider i Norge. I neste del av dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan grunnbeløpet fungerer i ulike offentlige ordninger.
Hvordan fungerer grunnbeløp?
Som nevnt i forrige del av dette blogginnlegget, spiller grunnbeløpet en viktig rolle i ulike offentlige ordninger i Norge. Men hvordan fungerer det egentlig?
Grunnbeløpet brukes som en referanseverdi for å beregne ulike ytelser og skatter. For eksempel brukes grunnbeløpet til å beregne hvor mye du kan få i ulike trygde- og pensjonsordninger fra Folketrygden. Det kan også brukes til å beregne hvor mye du må betale i skatt på enkelte inntekter.
La oss se nærmere på noen eksempler på hvordan grunnbeløpet fungerer i ulike ordninger:
- Arbeidsavklaringspenger: Når du mister jobben på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til å få arbeidsavklaringspenger fra NAV. Beløpet du kan få i arbeidsavklaringspenger avhenger av din tidligere inntekt, men også av grunnbeløpet. Per 2023 kan du få inntil 3 ganger grunnbeløpet i arbeidsavklaringspenger per år.
- Sykepenger: Hvis du blir syk og ikke kan jobbe, kan du ha rett til sykepenger fra NAV. Beløpet du kan få i sykepenger avhenger av din tidligere inntekt, men også av grunnbeløpet. Per 2023 kan du få inntil 6 ganger grunnbeløpet i sykepenger per år.
- Pensjon: Grunnbeløpet brukes også til å beregne hvor mye du kan få i pensjon fra Folketrygden. Per 2023 utgjør hver års pensjonsopptjening 0,0233 ganger grunnbeløpet. Dette betyr at hvis du har tjent opp pensjon i 40 år, vil pensjonen din utgjøre 40 x 0,0233 x grunnbeløpet.
- Skatt: Grunnbeløpet brukes også som en referanseverdi for å beregne enkelte skatter.
Som du kan se, spiller grunnbeløpet en viktig rolle i mange offentlige ordninger i Norge. Det brukes til å beregne både ytelser og skatter, og kan derfor ha stor betydning for din økonomi.
Hva betyr grunnbeløp for deg?
Selv om grunnbeløpet kan virke som en abstrakt størrelse for mange, kan det faktisk ha en betydelig innvirkning på økonomien din, spesielt hvis du er avhengig av offentlige ytelser eller betaler skatt.
For det første kan grunnbeløpet påvirke hvor mye du kan få i ulike trygde- og pensjonsordninger fra Folketrygden. Hvis du har hatt høy inntekt tidligere, kan du få lavere utbetalinger fra Folketrygden hvis grunnbeløpet øker. For eksempel, hvis grunnbeløpet øker med 10% og din pensjonsutbetaling er basert på 50% av grunnbeløpet, vil din pensjonsutbetaling reduseres med 5%.
På samme måte kan grunnbeløpet påvirke hvor mye skatt du må betale på visse inntekter og formue. Hvis grunnbeløpet øker, kan også skattepliktig inntekt øke og du kan ende opp med å betale mer i skatt. På den annen side kan en reduksjon i grunnbeløpet bety mindre skatt for deg.
Det er også viktig å merke seg at grunnbeløpet justeres hvert år for å reflektere endringer i lønnsnivået i samfunnet. Hvis lønnsnivået stiger, vil grunnbeløpet også øke for å sikre at trygde- og pensjonsutbetalingene følger med. Dette betyr også at din skattepliktige inntekt kan øke, og du kan måtte betale mer i skatt.
Til slutt kan grunnbeløpet også ha betydning for arbeidsgivere, spesielt hvis de tilbyr pensjonsordninger til sine ansatte. Hvis grunnbeløpet øker, kan det også øke arbeidsgivernes forpliktelser til å betale inn mer i pensjonsordningene sine.
Alt i alt viser dette hvor viktig grunnbeløpet er for å beregne ulike ytelser og skatter i Norge. Det kan påvirke økonomien din på flere måter, og det er viktig å være oppmerksom på endringer i grunnbeløpet og hvordan det kan påvirke deg personlig.
Konklusjon
Grunnbeløpet spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, og det er viktig å forstå hva det betyr og hvordan det fungerer. Som vi har sett i dette blogginnlegget, påvirker grunnbeløpet alt fra trygd- og pensjonsordninger til skatten din. Ved å forstå grunnbeløpet kan du ta bedre beslutninger for din økonomi og dra nytte av ulike offentlige ordninger.
FAQ
Hva er grunnbeløpet 2023?
Fra 1. mai 2023 – 118 620 kroner. Dette etter en økning på 6,41% fra 2022. Dette er hva folketrygden tar utgangspunkt i.
Hvor mye er 1g 2023?
118 620 kroner. Gjennomsnittlig G for 2023 er 116 372 kroner.
Hvor mye er 6g?
6 G, 6 grunnbeløp, motsvarer 711 720 kroner i år 2023. Dette er maksimal inntekt som brukes for beregningen til å gi dagpenger og sykepenger. Det er også denne summen som er grensen for når stønad til barnetilsyn gis.
Når endres grunnbeløpet?
Det er 1. mai hvert år som grunnbeløpet justeres, men det er i september året før som nytt beløp besluttes.
Hvem bestemmer grunnbeløpet?
Grunnbeløpet settes av regjeringen og justeres årlig for å sikre at beløpet reflekterer prisendringer og lønnsvekst i samfunnet.
Hva påvirker grunnbeløpet?
Grunnbeløpet justeres årlig for å sikre at det reflekterer prisendringer og lønnsvekst i samfunnet. Dette gjøres ved at regjeringen sammenligner grunnbeløpet med lønnsveksten i samfunnet, og justerer beløpet deretter.
Hva er grunnbeløpet brukt til?
Det brukes som grunnlag for å beregne ulike typer avgifter og godtgjørelser i Norge. Dette inkluderer blant annet skatter, pensjoner, trygder og andre offentlige ytelser.
Er grunnbeløpet det samme for alle?
Ja, men ulike ting benytter seg av ulike antall grunnbeløp. Eksempelvis minsteytelse for uføre er 2,48 G, mens dagpenger er 1,5 G.
Hva skjer hvis grunnbeløpet øker?
Hvis det øker, vil dette gi økt inntekt for personer som mottar ytelser fra det offentlige, som alderspensjon eller uføretrygd, som er basert på grunnbeløpet. Dette kan også føre til at skatter og andre avgifter øker, da disse ofte er basert på grunnbeløpet.
Kan jeg selv påvirke grunnbeløpet?
Nei, det settes av regjeringen og kan ikke påvirkes av enkeltpersoner. Det er derfor ikke mulig for deg å påvirke hva grunnbeløpet blir.
Hva er folketrygdens grunnbeløp?
Folketrygdens grunnbeløp, også kjent som G, er en referanseverdi som brukes for å beregne blant annet pensjoner og trygd i Norge. Per 1. mai 2023, er det fastsatt at Folketrygdens grunnbeløp er kr 118 620 kr. Dette tilsvarer en økning på 6,41% fra året før. Ved å kjenne til Folketrygdens grunnbeløp, kan du bedre forstå din pensjons- og trygderettigheter, samt hvordan de kan påvirke din økonomiske situasjon.
Historikk over grunnbeløp
| År | Grunnbeløp | Økning |
|---|---|---|
| 2023 | 118 620 kr | 6,41% |
| 2022 | 111 477 kr | 4,77% |
| 2021 | 106 399 kr | 4,98% |
| 2020 | 101 351 kr | 1,50% |
| 2019 | 99 858 kr | 3,07% |
| 2018 | 96 883 kr | 3,47% |
| 2017 | 93 634 kr | 1,14% |
| 2016 | 92 576 kr | 2,78% |
| 2015 | 90 068 kr | 1,92% |
| 2014 | 88 370 kr | 3,67% |
| 2013 | 85 245 kr | 3,80% |
Historik over 6 G
6 G, 6 grunnbeløp, motsvarer 711 720 kroner i år 2023. Dette er maksimal inntekt som brukes for beregningen til å gi dagpenger og sykepenger. Det er også denne summen som er grensen for når stønad til barnetilsyn gis.
| Antall grunnbeløp | År | Verdi |
|---|---|---|
| 6 G | 2023 | 711 720 kr |
| 6 G | 2022 | 668 862 kr |
| 6 G | 2021 | 638 394 kr |
| 6 G | 2020 | 608 106 kr |
| 6 G | 2019 | 599 148 kr |
| 6 G | 2018 | 581 298 kr |
| 6 G | 2017 | 561 804 kr |
| 6 G | 2016 | 555 456 kr |
| 6 G | 2015 | 540 408 kr |
| 6 G | 2014 | 530 220 kr |
| 6 G | 2013 | 511 470 kr |
API for grunnbeløp
NAV har per idag et API som gir informasjon om grunnbeløpet.
Her gis aktuell informasjon:
https://g.nav.no/api/v1/grunnbeloep
{
"dato": "2022-05-01",
"grunnbeloep": 111477,
"grunnbeloepPerMaaned": 9290,
"gjennomsnittPerAar": 109784,
"omregningsfaktor": 1.047726,
"virkningstidspunktForMinsteinntekt": "2022-05-23"
}Dokumentasjon finnes her: https://g.nav.no/api/v1/swagger_doc
{
"info": {
"title": "Grunnbeløp",
"description": "Grunnbeløp API",
"version": "1.0.0"
},
"swagger": "2.0",
"produces": ["text/plain; charset=utf-8", "application/json"],
"host": "g.nav.no",
"tags": [{
"name": "grunnbeløp",
"description": "Operations about grunnbeløps"
}, {
"name": "grunnbeloep",
"description": "Operations about grunnbeloeps"
}, {
"name": "historikk",
"description": "Operations about historikks"
}],
"paths": {
"/api/v1/grunnbeløp": {
"get": {
"summary": "Returnerer dagens grunnbeløp",
"description": "Man kan også søke opp andre grunnbeløp ved å spesifisere ?dato=\u003cISO 8601\u003e",
"produces": ["application/json"],
"parameters": [{
"in": "query",
"name": "dato",
"type": "string",
"format": "date",
"required": false
}],
"responses": {
"200": {
"description": "Returnerer dagens grunnbeløp"
}
},
"tags": ["grunnbeløp"],
"operationId": "getApiV1Grunnbeløp"
}
},
"/api/v1/grunnbeloep": {
"get": {
"summary": "Returnerer dagens grunnbeløp",
"description": "Man kan også søke opp andre grunnbeløp ved å spesifisere ?dato=\u003cISO 8601\u003e",
"produces": ["application/json"],
"parameters": [{
"in": "query",
"name": "dato",
"type": "string",
"format": "date",
"required": false
}],
"responses": {
"200": {
"description": "Returnerer dagens grunnbeløp"
}
},
"tags": ["grunnbeloep"],
"operationId": "getApiV1Grunnbeloep"
}
},
"/api/v1/historikk": {
"get": {
"summary": "Historikk over grunnbeløp",
"description": "Man kan få historikk fra en spesifikk dato ved å spesifisere ?fra=\u003cISO 8601\u003e",
"produces": ["application/json"],
"parameters": [{
"in": "query",
"name": "fra",
"type": "string",
"format": "date",
"required": false
}],
"responses": {
"200": {
"description": "Historikk over grunnbeløp"
}
},
"tags": ["historikk"],
"operationId": "getApiV1Historikk"
}
}
}
}3 grunner hvorfor grunnbeløp er relevant for uføretrygd
Mange av de utbetalinger som velferdssystemet tilbyr beregnes ved å bruke grunnbeløpet, g. Uansett hvis uføregraden er 100% eller kun gradert uføre så brukes grunnbeløpet på ulike måter for å beregne eksempelvis hvor mye penger som utbetales, eller hvor mye penger den uføre kan tjene.
For å ha rett til uføretrygd finnes det visse spesielle krav. Bl.a.
- Personen må være mellom 18 og 67 år
- Personen må ha vært en del av folketrygda de siste 5 årene før personen ble uføre
- Minst 50% nedsatt inntektsevne
Hvor mange G er maksytelse for uføretrygda?
Her kommer siden grunnbeløpet inn i beregningen. 100% uføregrad gir 66% av tidligere lønn inntil 6G, hvilket per dags dato gir et maksimalt beløp på 66% av 638 394 kroner. Lønnsgrunnlaget som brukes er de tre best betalte av de fem siste årene.
Hvor mange G er minstetyelse for uføretrygda?
Det finnes en minsteytelse som baserer seg på 2,48 grunnbeløp (294 177,60 kroner) hvis personen det gjelder er enslig. Dette tilsvarer i omlag en tidligere årslønn på 400 000 kroner. Hvis personen er gift/samboer gjelder i stedet beløpet 2,33 (276 384,60 kroner).
Ung ufør har egne satser. 2,91 g (345 184,20 kroner) hvis du er enslig og 2,66 g (315 529,20 kroner) hvis du er samboer.
Oversikt over uføretrygd (2022)
| Lønn før uføre | Uføretrygd (år) | Skatt (år) | Utbetalt uføretrygd etter skatt (måned) |
|---|---|---|---|
| 250 000 kr | 263 870 kr (minsteytelse) | 46 095 kr | 18 148 kr |
| 300 000 kr | 263 870 kr (minsteytelse) | 46 095 kr | 18 148 kr |
| 350 000 kr | 263 870 kr (minsteytelse) | 46 095 kr | 18 148 kr |
| 400 000 kr | 264 000 kr | 46 140 kr | 18 155 kr |
| 450 000 kr | 297 000 kr | 57 427 kr | 19 964 kr |
| 500 000 kr | 330 000 kr | 68 712 kr | 21 774 kr |
| 550 000 kr | 363 000 kr | 79 999 kr | 23 583 kr |
| 600 000 kr | 396 000 kr | 91 284 kr | 25 393 kr |
| 650 000 kr | 421 340 kr (maksytelse) | 99 951 kr | 26 782 kr |
| 700 000 kr | 421 340 kr (maksytelse) | 99 951 kr | 26 782 kr |
Hvor mye er ulike grunnbeløp?
Tabellen neden viser en oversikt over grunnbeløp i 2023
| Antall grunnbeløp | Verdi |
|---|---|
| 1 G | 118 620,00 kr |
| 2 G | 237 240,00 kr |
| 3 G | 355 860,00 kr |
| 4 G | 474 480,00 kr |
| 5 G | 593 100,00 kr |
| 6 G | 711 720,00 kr |
| 7 G | 830 340,00 kr |
| 7,1 G | 842 202,00 kr |
| 8 G | 948 960,00 kr |
| 9 G | 1 067 580,00 kr |
| 10 G | 1 186 200,00 kr |
| 11 G | 1 304 820,00 kr |
| 12 G | 1 423 440,00 kr |
| 13 G | 1 542 060,00 kr |
| 14 G | 1 660 680,00 kr |
| 15 G | 1 779 300,00 kr |
| 16 G | 1 897 920,00 kr |
| 17 G | 2 016 540,00 kr |
| 18 G | 2 135 160,00 kr |
| 19 G | 2 253 780,00 kr |
| 20 G | 2 372 400,00 kr |
Tabellen neden viser en oversikt over grunnbeløp i 2022
| Antall grunnbeløp | Verdi |
|---|---|
| 1 G | 111 477 kr |
| 2 G | 222 954 kr |
| 3 G | 334 431 kr |
| 4 G | 445 908 kr |
| 5 G | 557 385 kr |
| 6 G | 668 862 kr |
| 7 G | 780 339 kr |
| 7,1 G | 791 486,7 kr |
| 8 G | 891 816 kr |
| 9 G | 1 003 293 kr |
| 10 G | 1 114 770 kr |
| 11 G | 1 226 247 kr |
| 12 G | 1 337 724 kr |
| 13 G | 1 449 201 kr |
| 14 G | 1 560 678 kr |
| 15 G | 1 672 155 kr |
| 16 G | 1 783 632 kr |
| 17 G | 1 895 109 kr |
| 18 G | 2 006 586 kr |
| 19 G | 2 118 063 kr |
| 20 G | 2 229 540 kr |
Pensjon og grunnbeløp
Grunnbeløpet benyttes til å beregne hvor mye pensjon en arbeidstager opptjener per år. For eksempel kan en pensjonsavtale se ut som følgende:
3% av lønn mellom kr 0 (0G) og kr 1 276 788 (12G)
5% i tillegg av lønn mellom kr 755 433 (7,1G) og kr 1 276 788 (12G)
Pensjonsavtalen må være lik for alle ansatte i en bedrift. Minimumsbeløpet er 2% og maksbeløpet er 7% av lønn mellom 0 G og 12 G. Mellom 7,1 G og 12 G er det mulighet for å spare opptil 18,1%
En lønn på 550 000 kroner gir 550 000 * 0,03 = 16 500 kroner.
En lønn på 1 025 000 kroner gir 1 025 000 * 0,03 + (1 025 000-791 487) * 0,05 = 42 425,65 kroner.
Samme lønn men med min og maks pensjonssparing.
Maks: 1 000 000 * 0,07 + (1 000 000 – 791 487) * 0,181 = 107 740 kroner.
Min: 1 000 000 * 0,02 = 20 000 kroner.
Det skiller hele 87 740 kroner, per år!
Endring av pensjon fra første krone
I 2022 ble loven endret og arbeidsgivere må nå spare til pensjon fra første krone. Tidligare var det ikke krav om å pensjonsspare på det første grunnbeløpet.
Følgende eksempel en bedrift som i 2022 ger;
- 3% av lønn mellom kr 0 (0G) og kr 1 337 724 (12G)
- 5% i tillegg av lønn mellom kr 791 487 (7,1G) og kr 1 337 724 (12G)
| Lønn | Pensjonsgivende inntekt 2021 | Pensjon 2021 | Pensjonsgivende inntekt 2022 | Pensjon 2022 | Endring |
|---|---|---|---|---|---|
| 200 000 kr | 93 601 kr | 2 808 kr | 200 000 kr | 6 000 kr | +3 192 kr |
| 300 000 kr | 193 601 kr | 5 808 kr | 300 000 kr | 9 000 kr | +3 192 kr |
| 400 000 kr | 293 601 kr | 8 808 kr | 400 000 kr | 12 000 kr | +3 192 kr |
| 500 000 kr | 393 601 kr | 11 808 kr | 500 000 kr | 15 000 kr | +3 192 kr |
| 600 000 kr | 493 601 kr | 14 808 kr | 600 000 kr | 18 000 kr | +3 192 kr |
| 750 000 kr | 643 601 kr | 19 308 kr | 750 000 kr | 22 500 kr | +3 192 kr |
| 1 000 000 kr | 893 601 kr | 31 914 kr | 1 000 000 kr | 40 425 kr | +8 512 kr |
| 1 500 000 kr | 1 170 389 kr | 61 179 kr | 1 276 788 kr | 67 443 kr | +6 264 kr |
| 2 000 000 kr | 1 170 389 kr | 61 179 kr | 1 276 788 kr | 67 443 kr | +6 264 kr |